tirsdag 12. februar 2013

Skatt på symboler



Fagforbundets Jan Davidsen slår et slag for den rødgrønne regjeringen i Dagsavisen 29. januar. Han peker ikke på korridorpasienter i sykehusene, eller politisvikten beskrevet i Gjørv-rapporten. Han skriver ikke om de bortkomne milliarder i bistanden eller noen av utfordringene i norsk skole. Nei, han er opprørt over at det skal betales mindre skatt. 


”Teorien Tetzschner bygger på kalles dynamisk skattepolitikk”, skriver Davidsen, og peker på Reagan og Bush som opphavsmenn bak denne ødeleggende frihetspolitikken. ”Konsekvensene ble et rekordhøyt statlig underskudd og enda større inntektsforskjeller. All erfaring og sunn fornuft viser at teorien ikke er holdbar”. Davidsen kan godt mene at teorien ikke er holdbar, men er da uenig med forskerne i Statistisk sentralbyrå, som mener det motsatte. Deres økonomiske modeller i LOTTE-Arbeid (en mikrosimuleringsmodell som gir anslag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i skattesystemet) viser at ulike skatteendringer har en rekke ulike dynamiske effekter. Nøyaktig hvor store atferdseffektene er, er vanskelig å beregne, men at dynamiske effekter av skattesystemer finnes, hersker det liten tvil om.

Tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen erkjente også dette: I stortingsdebatten om revidert nasjonalbudsjett i juni 2008, sa hun følgende: "Vi vet at det har dynamiske effekter å gi skattelette til lavtlønte i forhold til arbeidstilbudet." Og én ting til: dersom det står så dårlig til i USA, er det mildt sagt oppsiktsvekkende at nærmere to millioner mennesker velger å flytte dit hvert eneste år. 
Norge har de siste åtte årene har blitt styrt av en rødgrønn flertallsregjering. Dersom det sosialdemokratiske mantra om mindre skatt = mindre rettferdighet stemmer, så har Stoltenberg-regjeringen virkelig hatt alle muligheter til å gjøre landet mer rettferdig ved å heve skattene. Men sosialøkonomen Stoltenberg vet bedre. Det gjør også hans næringsminister Trond Giske og LO-leder Roar Flåthen som begge ønsker å fjerne formueskatten.

Formueskatten er en symbolskatt  på de rike. Den gir statskassen svært små inntekter i forhold til hvilken skade den utgjør for norsk næringsliv. Ved å skattlegge formue som er bundet opp i maskiner, varelagre og bygninger, gjør vi det vanskeligere for spesielt små private bedriftseiere å tjene penger og dermed opprette flere arbeidsplasser. I 2011 ble 21 000 eiere, omtrent 11% av alle personlige eiere av bedrifter, avkrevd en formueskatt som var høyere enn overskuddet på deres investeringer. Det er vanskelig å se hvordan flere konkurser bidrar til å gi oss et mer rettferdig samfunn.

I tillegg til å fjerne formueskatten, er jeg opptatt av at folk med vanlige lønninger skal beholde både jobben sin og sitte igjen med mer av det de selv tjener. Penger er makt, og skattebyrden er et uttrykk for maktfordelingen mellom staten og det enkelte mennesket. Dersom Jan Davidsen hadde vært like opptatt av vanlige arbeideres hverdag som av en rødgrønn valgseier, ville også han gått inn for skattelette.