Arbeiderpartiets valgkampmaskineri er godt i gang med å skremme med at forskjellene vil bli større med et regjeringsskifte. Det trenger de ikke gjøre. Forskjellene er her allerede, de er store og de er i offentlig sektor.
Sykehusene, i likhet med
politidistrikt, kommuner og de fleste andre offentlige enheter, viser til dels
svært varierende resultater. Det er en klar sammenheng mellom hvilket sykehus
du velger å la deg behandle ved, og hvilken sannsynlighet du har for å bli
frisk. Det er en like klar sammenheng mellom hvilket politidistrikt du bor i,
og hvorvidt det er noen politifolk på jobb til å hjelpe deg når noen har brutt
seg inn i hjemmet ditt. Det er også en klar sammenheng mellom hvilken kommune
du bor i, og hvilken kvalitet man kan forvente å få på sykehjemmet når den tid
kommer.
Dette forteller meg at det ikke er
en nødvendig sammenheng mellom hvor mye penger man bruker og hvilke resultater
man oppnår. Når Jens Stoltenberg sier at stortingsvalget dreier seg om et valg
mellom ”skattelette til de rike eller velferd til alle”, så lurer jeg på
hvorfor de rødgrønne nettopp senket selskapsskatten fra 28 til 27
prosent. Og burde de ikke heve alle skatter, for slik å skape enda mer velferd?
Det dreier seg selvfølgelig om langt
mer enn pengebruk. Effektivitet og omprioritering står antagelig under E og O i
Regjeringens fremmedordbok. Det er på tide disse begrepene blir en del av
dagligtalen i den rødgrønne styringen. Effektiv drift dreier seg ikke om å få sykepleierne
til å løpe, det dreier seg om det motsatte. Gjennom god ledelse og smarte
løsninger kan flere få en bedre arbeidsdag og ikke minst vil pasientene få
bedre pleie. Effektiv drift dreier seg om at et politidistrikt slipper å betale
250 000 kr mer for en politibil enn et annet politidistrikt, slik VG nylig
skrev om. Det dreier seg om å få politifolk til å være på jobb når de
kriminelle er det.
Forskjellene har økt i løpet av den
rødgrønne flertallregjeringens to perioder. Det har utgiftene også: Stoltenberg-regjeringen
holder seg innenfor handlingsregelen, men det er fordi statens pensjonsfond har
vokst, og dermed avkastningen. Forbruket er rekordstort, for første gang har
statsbudsjettet passert 1 000 mrd, noe Regjeringen forunderlig nok liker å skryte
av. Det er som om det å bruke penger er en bragd i seg selv.
I privat sektor har det en effekt
dersom man gjør en god eller en dårlig jobb: enten går firmaet konkurs eller
man mister jobben. Det er slike insentiver som gjør at vi idag kan kjøpe oss en
ny telefon på hjørnebutikken i stedet for å ringe Televerket som fører opp ditt
navn på en venteliste. Dette er insentiver som man sjelden finner i offentlig
sektor. Det man derimot har nok av, er ventelister.
Men Regjeringen er ikke like opptatt av å finne nye, smartere løsninger som de er av å bruke penger. Gamle valgløfter blir som nye: SV lover igjen at det skal serveres laks og kylling i landets skolekantiner, og det ville ikke forundre meg om Ap snart lover å fylle bassengene.
Ahus kan gå mot et kjempeunderskudd
på 325 millioner i år, kan vi lese blant fredagens presseoppslag. Nyheten
kommer bare en uke etter at helseminister Gahr Støre forteller at han vil la
sykehusene få låne mer penger over lengre tid. Man kan sannelig undre seg over
hvorvidt de rødgrønne har noen verktøy i verktøykassen som faktisk fungerer.
Det hjelper lite med en serie skrutrekkere dersom jobben krever en jekk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar