Det teknologiske generasjonsskiftet krever modernisering av personvernet.
Noe av årsaken til at personvernhensyn ikke vektlegges i særlig grad, blant annet i Arbeiderpartiet, kan være at personvernopplysningene hver for seg ikke får alarmklokkene til å ringe. Hvorfor ikke dele bildene fra naboens sommerfest på Facebook? Hva er problemet med at skattelistene legges ut på nettet? Det er først når man tar omfanget av offentliggjorte personopplysninger inn over seg, at mange blir bekymret. De blir ikke mindre bekymret av tanken på at dette er informasjon som sannsynligvis vil være offentliggjort for all fremtid.
Mange snusfornuftige hensyn bak den enkelte registrering utgjør små, men mange skritt i gal retning.
I tillegg til informasjonsmengden og lagringskapasiteten, gjør søkemulighetene som kombinerer disse registrerte personopplysningene at privatlivet vårt havner under stort press. Uansett om vi offentliggjør disse opplysningene frivillig eller ei, muliggjør koblingen av opplysningene en grad av overvåking som kanskje ikke alle ønsker eller er klar over.
Mange snusfornuftige hensyn bak den enkelte registrering utgjør små, men mange skritt i gal retning. Registrering av personopplysninger er meget praktisk for administrative og forretningsmessige formål. Samtidig må vi erkjenne at summen av registreringer til slutt svekker personvernet og dermed den individuelle frihetsopplevelse for svært mange mennesker.
Etablert regelverk må harmoniseres for å ikke komme i veien for et mer effektivt personvern.
Den teknologiske utvikling lar seg ikke stanse, men kan bringes under sivilisatorisk kontroll. Første forsvarslinje er å bevisstgjøre publikum. Annen linje er å moderere sektorinteressenes ønske om å registrere, og den tredje er å forbedre informasjonssikkerheten rundt de opplysninger som ut fra et samfunnsmessig nyttehensyn må tillates lagret.
Det finnes ikke internettpoliti. Det betyr blant annet at krenkende personopplysninger kan legges ut av hvem som helst, når som helst, uten at man får anledning til å forsvare seg. Dette gjør det tvingende nødvendig med en hjelpelinje for personer som har fått påstander om seg offentliggjort på internett, der de gis anledning til å få slettet disse og dermed få litt mer kontroll over sine egne personopplysninger.
En spesiell oppmerksomhet må gis grupper som ikke umiddelbart forstår følgene av å eksponere seg på internett. Barn og unge er spesielt utsatt for krenkelser på internett, og de står i fare for å utsette andre for krenkelser. Opplæring og bevisstgjøring er avgjørende for å utvikle respekt for hverandre og for personvernet i senere generasjoner.
Etablert regelverk må harmoniseres for å ikke komme i veien for et mer effektivt personvern. Eksempelvis kan en hvilkensomhelst person uten dokumentert, saklig interesse kreve utlevert klasseoversikter fra skolen. I den grad disse inneholder mer enn navn, for eksempel adresser, fødselsdato, personnummer og evt. bilde, skal hele dokumentet utleveres. Dette er neppe alle lærere, elever og foreldre klar over.
Lovverket som forsvarer personvernet er rimelig klart. Hittil har det imidlertid ikke vært like klart hvem som skal sørge for at bestemmelsene etterleves. Først må flere se at et svekket personvern skader oss alle.
onsdag 16. desember 2009
tirsdag 8. desember 2009
TEMPERATURSTIGNING IKKE ENESTE PROBLEM
Den voldsomme interessen foran Københavnkonferansen er forståelig, og jeg håper møtet gir viktige bidrag til å redusere menneskeskapt oppvarming av kloden. Men også andre problemer av verdensomspennende karakter må løses. Av disse vil jeg fremheve forurensningen fra tungmetaller, herunder kvikksølv.
Kvikksølv frigjøres fra en rekke forskjellige kilder, inkludert energiproduksjon, men også ordinær industriproduksjon som i stigende grad benytter seg av kvikkesølv som bestanddel i produktene.
Det er nå vel kjent at den kullbaserte energien utleder CO2 i stort omfang; 6,7 milliarder tonn pr. år. I tillegg til dette slippes det ut 33.000 tonn uran fra kullkraftverkene. Mange kullkraftverk har større radioaktiv utstråling enn den som aksepteres som forsvarlig ved de ordinære kjernekraftverk. Men i tillegg til dette er kullkraften den viktigste utslippskilde for kvikksølv.
Med det sterke innslaget av kullkraft i Asia, bidrar denne verdensdelen med 40% av de globale utslippene av kvikksølv. På grunn av sine kjemiske og fysiske egenskaper kan kvikksølv spres globalt via atmosfæren og mange forskjellige økosystemer kan påvirkes av denne giften. I motsetning til CO2 som tross alt ikke er giftig, er kvikksølv en gift med stort direkte skadepotensiale. Av de mest skadelige forbindelser er metylkvikksølv. Det er i denne form kvikksølv akkumuleres i næringskjeder hvor fisk inngår. Inntak av fisk er således den viktigste eksponeringsmåten for mennesker. En stigende og ikke ubetydelig del av verdens befolkning og økosystemer utsettes for metylkvikksølv på for høye nivåer.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv forårsaker kvikksølvforurensning skader på menneskers helse, tapte inntekter fra et minkende kommersielt fiske og økte utgifter til kontroll. Den alvorligste effekten ligger i nevrologiske skader på mennesker som fører til dårligere utvikling av hjernen dersom gravide kvinner spiser mat forurenset av metylkvikksølv. Den hemmede utvikling av hjernen fører til tap av IQ. Andre toksikologiske virkninger innebærer økt risiko for hjertekarsykdommer. Svekket IQ utover det velferdstap det betyr for den enkelte, fører til store inntektstap og kostnader for redusert evne til å nyttiggjøre sg utdannelse.
I en nylig utgitt internasjonal studie som forutsetter uendrede tiltak mot kvikksølvutslipp fra dagens nivå til 2020. Status quo på tiltakssiden vil gitt en videre økonomisk vekst, med fortsatt stigende energiforbruk og uendrede industrielle prosesser, føre til at utslippsnivået øker med 25% til 2020.
De årlige skadene for inntak av metylkvikksølv beregnes i dag til ca. 30 milliarder USD. Man mener at kostnadene kan være større enn dette ettersom en fullstendig kartlegging av samtlige samfunnsområder ikke er har vært mulig så langt.
Utover status quo scenariet, har UNEP (2008) beskrevet ett avvikende scenario med høyere grad av kontroll. Med en nedgang i utslipp på 50% i perioden frem til 2020, kan en oppnå en besparelse på 15 milliarder USD årlig. I tillegg kommer synergivirkningen av at tiltakene rettet mot kullkraft ikke bare minsker de globale kvikksølvutslippene, men også reduserer utslipp av partikler, SOX (svoveloksid) og NOX (nitrogenoksid).
Kvikksølvforurensning kan potensielt påvirke mennesker negativt over hele verden. En stor informasjonsmengde om forurensningsnivåer og mulige skadefølger finnes for eksempel i de nordiske land, Nord-Amerika og Arktis. Basert på den vurdering av verdens konsumpsjon av fisk i kombinasjon med et modellert globalt nedfallsmønster, har Australia/Oceania, deler av Sør-Amerika og Sørøst-Asia som de områder hvor det er høyest risiko for kvikksølvpåvirkning. Samtidig er det disse områdene som har mest å hente på effektive tiltak.
Jeg har tidligere ment at Norge skulle ta sin del av reduksjonene hjemme og vel så det, og ikke kjøpe seg vekk fra sine forpliktelser ved å satse på å betale en avlat for at andre land skal rense sin energiproduksjon. Motvillig må jeg innrømme at det å bremse avhengigheten av kullkraft i seg selv må være en hovedprioritet, og at pengene følgelig må brukes der de uskadeliggjøre og erstatte det største antall kullfyrte kraftverk.
Det blir fremover en helt vesentlig oppgave å motvirke en videre basering av verdens energiforbruk på kullfyrte kraftverk. Trusselen fra kvikksølvutslipp gjør det enda mer nødvendig at Kina, India og Brasil sammen med USA tar sin del av arbeidet med å redusere sine utslipp.
Kvikksølv frigjøres fra en rekke forskjellige kilder, inkludert energiproduksjon, men også ordinær industriproduksjon som i stigende grad benytter seg av kvikkesølv som bestanddel i produktene.
Det er nå vel kjent at den kullbaserte energien utleder CO2 i stort omfang; 6,7 milliarder tonn pr. år. I tillegg til dette slippes det ut 33.000 tonn uran fra kullkraftverkene. Mange kullkraftverk har større radioaktiv utstråling enn den som aksepteres som forsvarlig ved de ordinære kjernekraftverk. Men i tillegg til dette er kullkraften den viktigste utslippskilde for kvikksølv.
Med det sterke innslaget av kullkraft i Asia, bidrar denne verdensdelen med 40% av de globale utslippene av kvikksølv. På grunn av sine kjemiske og fysiske egenskaper kan kvikksølv spres globalt via atmosfæren og mange forskjellige økosystemer kan påvirkes av denne giften. I motsetning til CO2 som tross alt ikke er giftig, er kvikksølv en gift med stort direkte skadepotensiale. Av de mest skadelige forbindelser er metylkvikksølv. Det er i denne form kvikksølv akkumuleres i næringskjeder hvor fisk inngår. Inntak av fisk er således den viktigste eksponeringsmåten for mennesker. En stigende og ikke ubetydelig del av verdens befolkning og økosystemer utsettes for metylkvikksølv på for høye nivåer.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv forårsaker kvikksølvforurensning skader på menneskers helse, tapte inntekter fra et minkende kommersielt fiske og økte utgifter til kontroll. Den alvorligste effekten ligger i nevrologiske skader på mennesker som fører til dårligere utvikling av hjernen dersom gravide kvinner spiser mat forurenset av metylkvikksølv. Den hemmede utvikling av hjernen fører til tap av IQ. Andre toksikologiske virkninger innebærer økt risiko for hjertekarsykdommer. Svekket IQ utover det velferdstap det betyr for den enkelte, fører til store inntektstap og kostnader for redusert evne til å nyttiggjøre sg utdannelse.
I en nylig utgitt internasjonal studie som forutsetter uendrede tiltak mot kvikksølvutslipp fra dagens nivå til 2020. Status quo på tiltakssiden vil gitt en videre økonomisk vekst, med fortsatt stigende energiforbruk og uendrede industrielle prosesser, føre til at utslippsnivået øker med 25% til 2020.
De årlige skadene for inntak av metylkvikksølv beregnes i dag til ca. 30 milliarder USD. Man mener at kostnadene kan være større enn dette ettersom en fullstendig kartlegging av samtlige samfunnsområder ikke er har vært mulig så langt.
Utover status quo scenariet, har UNEP (2008) beskrevet ett avvikende scenario med høyere grad av kontroll. Med en nedgang i utslipp på 50% i perioden frem til 2020, kan en oppnå en besparelse på 15 milliarder USD årlig. I tillegg kommer synergivirkningen av at tiltakene rettet mot kullkraft ikke bare minsker de globale kvikksølvutslippene, men også reduserer utslipp av partikler, SOX (svoveloksid) og NOX (nitrogenoksid).
Kvikksølvforurensning kan potensielt påvirke mennesker negativt over hele verden. En stor informasjonsmengde om forurensningsnivåer og mulige skadefølger finnes for eksempel i de nordiske land, Nord-Amerika og Arktis. Basert på den vurdering av verdens konsumpsjon av fisk i kombinasjon med et modellert globalt nedfallsmønster, har Australia/Oceania, deler av Sør-Amerika og Sørøst-Asia som de områder hvor det er høyest risiko for kvikksølvpåvirkning. Samtidig er det disse områdene som har mest å hente på effektive tiltak.
Jeg har tidligere ment at Norge skulle ta sin del av reduksjonene hjemme og vel så det, og ikke kjøpe seg vekk fra sine forpliktelser ved å satse på å betale en avlat for at andre land skal rense sin energiproduksjon. Motvillig må jeg innrømme at det å bremse avhengigheten av kullkraft i seg selv må være en hovedprioritet, og at pengene følgelig må brukes der de uskadeliggjøre og erstatte det største antall kullfyrte kraftverk.
Det blir fremover en helt vesentlig oppgave å motvirke en videre basering av verdens energiforbruk på kullfyrte kraftverk. Trusselen fra kvikksølvutslipp gjør det enda mer nødvendig at Kina, India og Brasil sammen med USA tar sin del av arbeidet med å redusere sine utslipp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)