Datalagringsdirektivet unødvendig

Tor-Aksel Busch hevder i VG 23. april at politiet uten datalagringsdirektivet mister et virkemiddel for oppklaring av kriminalitet. Busch gjør et poeng av at man uten aktiv lovgivning mister den tilgangen som politiet i dag har. Bakgrunnen er at politiet i dag får opplysninger som følge av teleselskapenes lagring av data som grunnlag for å sende brukerne regning, og at slike opplysninger er tilgjengelige i 3 til 5 måneder. Når utviklingen av tjenestene går fra å ta betalt pr samtale og over til tilgang, vil ikke teleselskapene ha noen interesse i å registrere den enkelte samtale, hvilket skal være et tilbakeskritt for politiet.

Busch skriver blant annet: ”Uaktet EUs datalagringsdirektiv ville riksadvokaten foreslått lovendringer.”. Det fremgår av innlegget at det er å sikre dagens tilgang på lagrede opplysninger som er hans anliggende. Dette er etter min oppfatning meget interessant uttalelse. Busch er selv inne på at dette kan gjøres gjennom nasjonal lovgivning. Det er altså ingen sammenheng mellom det å innføre datalagringsdirektivet og det å hindre en svekkelse av politiets tilgang til opplysninger.

La meg understreke at selv en slik løsning med nasjonal lovgivning, forutsetter at man flytter en grensestolpe som i dag er nedfelt i personopplysningsloven: data skal ikke brukes til et annet formål enn de er ment for. Men hvis man er villig til å akseptere dette, kan man gjennom en nasjonal lovgivning sikre det Busch er opptatt av uten å iverksette datalagringsdirektivet som vil pålegge teleselskapene å innsamle langt flere data enn i dag.

For det første er det kun fast- og mobiltelefondata som lagres i dag – ikke internett, ikke IP-telefon og ikke e-post. Direktivet innlemmer alt internett, all IP-telefoni og all e-post i lagringsplikten. Men direktivet pålegger i tillegg at det også lagres fast- og mobiltelefondata utover det som gjøres i dag: Bl.a. oppringt nummer uansett om oppkallet blir besvart. Eventuell viderekobling skal lagres, likeså dato og klokkeslett, navn og adresse på abonnent/registrert bruker, om det er brukt mobil eller fasttelefon, forhåndsbetalte anonyme tjenester, lokaliseringskode og geografisk plassering. (Aftenposten morgen 15. april anbefales for flere detaljer.)

Busch er en av den offentlige debatts mest presise språkbrukere, og kan ikke forstås annerledes enn at grunnen til hans tilslutning til datalagringsdirektivet er ønsket om å sikre status quo. Han er ikke opptatt av å utvide personverninngrepene. Jeg tror ham når han sier at han tar hensynet til personvern alvorlig.

Kanskje det kan ligge et kompromiss her? Nasjonal lov kan sikre politiet status quo uten å implementere datalagringsdirektivets svekkelse av personvernet.

Så får vi ved en annen anledning også komme inn på at litt viderekommende kriminelle selvfølgelig enkelt unngår kontroll ved hjelp av webtjenester, skypetelefoni og for eksempel gmail. Og den ferske EU-rapporten om at direktivet ikke fører til økt oppklaring av forbrytelser, bare økt overvåking av vanlige borgere.