Utidig innblanding

Politikere bør ikke melde seg som meddommere i media.

Av Michael Tetzschner, Oslo Høyres leder

I forbindelse med de rettspsykiatriske sakkyndiges rapport til tingretten finner justiskomiteens leder Per Sandberg igjen at tiden er inne til å blande seg i rettens arbeid. Denne gang ved å rykke ut å kreve nye sakkyndige, til erstatning for dem hvis konklusjoner han ikke liker.

Slik innblanding har skjedd før. Per Sandberg har ennå ikke lært det alle på videregående skole burde vite: at domstolene i Norge er en uavhengig statsmakt. Det vil si at Stortinget ikke skal gripe inn i saker som er for domstolene. Det er derfor domstolene er uavhengige. Arbeidsdelingen er at Stortinget gir lover, domstolene dømmer etter dem. Hvis et medlem av den lovgivende forsamling mener at en dom ikke gir et tilfredsstillende resultat, må loven forandres.

Saken går i tingretten og vil helt sikkert bli anket. Da vil lagmannsretten vurdere ankegrunnene og ved fortsatt usikkerhet innhente flere sakkyndige. Men domstolen(e) må få arbeide i fred uten av politikerene påtar seg å være meddommere i media underveis.

Hvis politikerne ikke respekterer arbeidsdelingen mellom den lovgivende og dømmende statsmakt, kan domstolene bli politiske, og ikke juridiske. Da øker risikoen for vilkårlighet og brudd på rettssikkerhetsgarantiene. At utspillet er politisk, fremtrer med all tydelighet, når det åpenbart ikke er på vegne av komiteen, men med bakgrunn i Fremskrittspartiets spesielle situasjon han uttaler seg.

Justiskomiteens leder har altså av eget tiltak – uten bakgrunn i de 13 samtalene psykiaterne har hatt med Breivik – og vel antagelig også uten å ha lest rapporten på 230 sider - satt konklusjonen til side.

Og hva mer er – han blander seg i bevisførselen for retten. Sakkyndiges erklæring er en del av bevisførselen for retten, og det må derfor anses som et forsøk på å påvirke retten til å se bort fra rapporten som er hensikten med utspillet fra Sandberg. Det er retten som skal ta stilling til hvordan den vurderer bevisene i saken, ikke Sandberg eller Fremskrittspartiet.

Sandberg har nå i kraft av sin posisjon som justiskomiteens leder etablert en tap/tap situasjon i samspillet mellom Stortinget og domstolene. Det verste ville være om et politisk motiverte utspill påvirket retten til å se bort fra erklæringen. Nesten like ille er det at justiskomiteens leder gjennom sine impulsive utspill sår tvil om domstolens avgjørelse når den en gang foreligger.

Forklaringer kan sikkert søkes i Sandbergs personlige ønske om å rette opp sin fatale opptreden fra forrige uke. Men i så fall er det en tidligere tabbe som forsøkes oppveid med en ny.

I intervju med TV2 uttaler Sandberg at Stortinget må forandre forvaringsbestemmelsene for å sikre at Breivik aldri kommer ut. Jeg tror personlig aldri Breivik kommer ut før han er aldersomssvekket. Poenget er igjen at Sandberg ikke ser ut til å være klar over tilbakevirkningsforbudet i Grl. § 97. Nye og skjerpede forvaringsbestemmelser vil ikke kunne brukes på forhold som allerede er inntruffet.

Siv har tidligere i høst endret partiets mannskap i komiteene på Stortinget, for å få mer driftssikre talsmenn på ulike sektorer. Hun burde overveie å sluttføre det arbeidet.