Hemmende skattlegging

Fjerning av formueskatten bør balanseres med merkbare lettelser i inntektsskatten.

Mennesker opptrer i høy grad ifølge sine insentiver. Vi velger stort sett å gjøre det som gir oss størst belønning, enten det dreier seg om å velge kollektivt fremfor å ta bilen eller å flytte fra tettsteder inn til storbyene. Noe som i høy grad påvirker hvor mye vi velger å arbeide, er hvor mye av lønnen vår vi sitter igjen med. Og noe som i høy grad påvirker hvor mange arbeidsplasser som skapes, er hvor mye skatt som må betales av kapitalen som er investert i bedriften.

Debatten rundt skatter og avgifter dreier seg i for stor grad om hva vi opplever som rettferdig, snarere enn hvilke effekter de medfører. Man kan godt mene at det hadde vært mer rettferdig med et høyere skattetrykk, men da bør man samtidig være innforstått med hvordan dette vil påvirke folks handlinger og dermed statsbudsjettet. Et for høyt skattetrykk medfører færre arbeidstimer og færre arbeidsplasser, og dermed ender man opp med lavere skatteinntekter enn i utgangspunktet. Og mindre inntekter betyr at vi har mindre penger å bruke på de som kanskje trenger samfunnets sikkerhetsnett aller mest.

Ifølge Menon Business Economics ble det i 2011 ble 21 000 bedriftseiere, ca 11 prosent av alle personlige eiere av bedrifter, avkrevd en formueskatt som var større enn overskuddet på deres næringsinvesteringer. Det er ikke enkelt å se hvordan dette er egnet til å gjøre samfunnet mer rettferdig.

Hvis det i større grad lønner seg å opprette nye arbeidsplasser, vil flere ta sjansen på å gjøre nettopp det. For vi trenger flere arbeidsplasser i privat sektor. Ingen land i verden har flere offentlig ansatte enn Norge, vi har rundt 30 prosent av arbeidsstyrken vår der, mot rundt 15 prosent i OECD. Lærere, parkeringsvakter og andre offentlig ansatte gjør en helt uvurdelig innsats hver eneste dag, men noen må først skape de verdiene som skal gå til deres lønninger. Vi kan ikke alle være ansatt i offentlig sektor.

Norge går godt for tiden, noe vi i stor grad kan takke oljeindustrien for. Det investeres nå hele syv ganger mer i oljesektoren enn det gjøres i industrien for øvrig. En slik utvikling gjør oss sårbare. Når både næringsminister Trond Giske og LO-leder Roar Flåthen går inn for å fjerne formueskatten, er det åpenbart at i hvert fall noen rødgrønne er klar over hvilken skadelig effekt denne har.

Det dreier seg imidlertid ikke bare om provenyeffekter. Skatt er grunnleggende et moralsk spørsmål. Skattenivået definerer maktforholdet mellom individet og staten. Sverige har ikke blitt mindre rettferdig etter at Høyres søsterparti, Moderaterna, gikk inn i regjering og sørget for at en T-banesjåfør i Stockholm i dag sitter igjen med 1300 kroner mer hver måned. Det er 1300 kroner mer av sin inntekt som han kan bestemme over selv. Og det er jo ikke slik at pengene forsvinner dersom staten ikke krever dem inn.

Høyre vil gjøre skattebyrden mindre for folk med lave og vanlige lønninger, og vi vil også fjerne formueskatten. Vi tror det er et gode om flere kan få bestemme litt mer over det de selv tjener og dermed litt mer over sin egen hverdag.