Dagbladet har valgt å illustrere en nyhetssak med en karikatur som støter noen av leserne. Det er Dagbladets valg. De som føler seg krenket, bruker friheten til å ytre seg og demonstrere fredelig. Dermed tar de del i debatten vi skal ha i et demokrati. Det er ikke noe angrep på ytringsfriheten om de som føler seg støtt over en publisering gjør oppmerksom på dette overfor avsenderen. Men det er opp til Dagbladet om avisen vil la seg påvirke av argumentene.
I god mening har Aamir J. Sheikh skrevet en artikkel om behovet for gjensidig forståelse som gir grunnlag for ettertanke. Jeg vil likevel med dette påpeke det jeg mener er en uheldig begrepsbruk. Det opereres med en todeling – (ytterliggående) kristne mot (ytterliggående) muslimer. Dagbladet kan neppe sies å være en representant for ”ytterliggående kristne”. Dagbladet er en avis, og er en av mange (avis-)stemmer i norsk offentlighet. Tvert imot vil mange personlig kristne kunne nikke gjenkjennende til avisens holdninger til religion og disse vil lettere enn mange andre leve seg inn i hva religiøse følelser betyr.
Poenget er at det ikke finnes èn entydig offentlighet i Norge rettet mot noen, men mange offentlige møtesteder der de som deltar, konkurrerer om å komme frem med sine synspunkter. I den foreliggende sak har andre, toneangivende aviser sagt at de vurderer publiseringen av tegningene annerledes enn Dagbladet. Det er også utmerket, under forutsetning av at beslutningen ikke er tatt ikke av frykt eller konkrete trusler.
Når det gjelder avgrensningen av ytringsfriheten, kan vi alle som privatpersoner gjerne ønske oss at debatten preges av vidsyn, hensyn, kunnskap og respekt for andre. De beste debattene er nettopp slik. Og de som vil vinne andre for sine meninger, erfarer at det lettere å få tilslutning hvis man er saklig, og ikke provoserende. Men som lovgrense for ytringer er kravet om at ingen skal føre seg ”såret” fullstendig uegnet. Ja verre enn det: det forutsetter en sensur enten i regi av staten eller hos den enkelte som underminerer grunnlaget for ytringsfriheten.
Den mest treffsikre reaksjon vi som lesere kan ha mot aviser vi ikke liker, er å kjøpe andre aviser i stedet for. Staten kan ikke hjelpe oss til med tvang å innføre omtanke og god dømmekraft. Heller ikke her.
De vestlige demokratier konstitueres gjennom fri meningsdannelse og full ytringsfrihet. Ytringsfriheten – med alle de iboende muligheter for usmakelige overtramp – er noe vi må ta med på kjøpet for noe som er enda viktigere. Ytringsfriheten er selve grunnlaget for et reelt demokrati. Sammen med rettsstaten er det inngitte verdier som ikke er til forhandling. Dialogen kan her ikke ende med noe kompromiss. Det gjelder uansett hvor lenge vi har bodd i Norge.
Mohyeeldeen Mohammad har satt sinnene i kok.
SvarSlettMen la oss være veldig klare: Foreløpig er han bare mistenkt for en kriminell handlig - nemlig oppfordre til en kriminell handling. Og det er straffbart etter norsk lov - og antagelig i de fleste land faktisk.
Det å oppfordre til en straffbar handling straffes like strengt som den aktuelle handlingen. "Hadelands-saken" bl.a. - for mange år siden setter klare føringer.
Men som alle mistenkte har han krav på en rettferdig behandling. Det er politiet og bare politiet som har myndighet til å etterforske og tiltale straffbare handlinger. Vi må alle regne med at politiet gjør jobben sin her. Vi må ikke få en lynche-justis i Norge. Her råder retts-staten.
Jeg er blitt berørt av denne saken som mange andre. Men vi her i Vesten må finne oss i at våre egne oppfatninger og "vedtatte sannheter" utfordres gjennom frie ytringer. Men vi må aldri tillate at frihetens grenser krysses. Den grensen er definitivt trukket som et vern om andre menneskers sikkerhet.
SvarSlettKlarer vi å vise at vår frihet er ideologisk nøytral, slik at de som truer muslimer med vold også blir innkalt til politiavhør og får sine hjem ransaket, har vi vunnet en seier. Greier vi det ikke, er ikke friheten så mye verdt som vi tror den er.