Sosialdemokrati uten moralsk kompass – la Maria Amelie bli

Jeg har nettopp lyttet til statsminister Stolteberg på Dagsnytt 18. Han hadde sjansen, men tok den ikke. Han kunne reddet stumpene etter at statssekretærer og andre har gått god for behandlingen av en ung, fullt ut integrert kvinne som har fått utdannelse i Norge. Ja, som de facto er blitt helt norsk. Hun er blitt fengslet og behandlet slik vi hadde ønsket utenlandske narkotikalangere skulle blitt det. Men det skulle ikke være slik vi behandler fredelige, vanlige ungjenter.

På Tomm Kristiansens direkte spørsmål om hva Stoltenberg synes om at Maria ble pågrepet av 5 politifolk og senere ble kledd naken i fengslet, henviser statsministeren til “en politifaglig vurdering”. Har han ingen moralsk oppfatning av systemet han er øverste ansvarlige for ?

Maria Amelie er i Norge etter foreldrenes valg, slik jeg antar også Stoltenberg er det. Og hun har aldri fått fremført sin sak før hun summarisk ble holdt ansvarlig for foreldrenes feil.

Jeg registrerer at Stoltenberg deler den utbredte misoppfattelsen som går ut på at rettssystemet ikke kan legge vekt på annet enn ytre, formell likhet. At det ikke er noe som heter reelle hensyn. At det ikke er mulig å treffe avgjørelser som legger større vekt konkret rettferdighet enn overfladisk likhetsargumentasjon. At rettferdighet og fairness av og til krever at reglene bøyes i menneskelig retning. Og at resultatet av alle systemer, og dermed all jus, må måles i forhold til om en kan stå inne for moralsk hver gang skjebnen til et enkeltmenneske blir behandlet.

Tidligere justisminister Anne Holt har helt riktig pekt på at det ville ligget klart innen for lover, regler og praksis om Utlendingsnemnda (som i dette tilfelle bestod av en eneste person) hadde kommet til det motsatte resultat. Det er dessverre ikke første gang denne regjeringen velger hensynet til systemet fremfor hensynet til enkeltmennesket. Etter vel et år i Stortinget er jeg slått over hvordan enkelte statsråder ikke er stand til å tenke eller snakke utenom de forhåndsskrevne manus de er stukket i hendene av embetsverket.

Sosialdemokratiet, hvis grunnlag en gang var en sosial innlevelse, har degenerert til systemforsvarere.

Arbeiderpartiet som hevder å ha løftet opp befolkningen fra fattigdom til velstand, er ute av stand til å betrakte sitt eget byråkrati fra vanlige menneskers øyenhøyde. (Bortsett fra at landet ikke var så fattig, og at det er befolkningen og dens foretaksomhet og arbeid, godt hjulpet av landets naturressurser som har skapt landet, ikke AP) Det synes ikke være tilfeldig at Arbeiderpartiets teknokratiske begrepsbruk også avslører en grunnleggende mekanistisk syn på tilværelsen.

Det er antagelig derfor vi stadig hører fra statsministeren – ikke at vi bor i et land - men at vi bor og arbeider ”en norsk modell”, skapt ovenfra av de som vet best. Og som kjenner folkets behov bedre enn det gjør selv. Men som tydeligvis ikke har fått utlevert noe moralsk kompass. Det er den samme kalde systemtenkning som skal presse masseovervåking på oss alle utover i 2011.

Vår statsminister er sikkert en flink økonom. Dem går det tretten på dusinet av. Og vi kan ansette dem vi trenger. Men av et politisk lederskap kreves noe mer, f.eks. klokskap og psykologisk innlevelse. Man må forstå det folket en skal lede.